Klinisk kommunikasjon
Tolketjenester
Tolkesamtaler medfører automatisk utfordringer knyttet til kommunikasjon. Kroppsspråk, mimikk og annen non-verbal kommunikasjon blir dyssynkron fra den verbale kommunikasjonen. Ordtak, metaforer og humor kan ofte være vanskelig å oversette. Kulturelle forskjeller kan føre til ulike tolkninger selv om det som konkret blir sagt forstås og oversettes korrekt. Og vi har vel alle kjent på den undrende følelsen når du eller pasienten snakker lenge og oversettelsen fra tolken blir betydelig kortere.
Likevel er vi nok generelt for dårlige til å benytte oss av profesjonelle tolkesamtaler på sykehus. Tross alle utfordringene med tolkesamtaler er det sjelden noen alternativer som fungerer bedre. Å tro at man skal klare seg med en eller annen oversettelsesapp viser seg som regel som naivt, særlig ved såpass alvorlige samtaler som dem med en kreftlege ofte er. Å la pasientens familiemedlemmer tolke kan noen ganger fungere, men innebærer akkurat de samme utfordringene som ved bruk av profesjonell tolk. Noen ganger frakobles pasienten helt, og samtalen foregår direkte med familiemedlemmet på norsk eller engelsk, dette medfører selvsagt også sine egne ulemper.
Som helsepersonell har vi ikke bare et selvstendig ansvar for, men også plikt til, både å innhente nødvendig informasjon for å gi helsehjelp, og å sikre at informasjonen vi gir blir forstått. For å oppfylle en slik plikt er det nødvendig å bruke profesjonell tolk dersom det er noen som helst tvil angående pasientens språkforståelse. Bruk av andre ansatte ved sykehuset som tolk kan være et akseptabelt alternativ.
For å gjøre slike utfordrende samtaler litt lettere for oss selv kan vi bruke følgende enkle rammeverk:
Sist oppdatert:
Faglig ansvarlig: Jarle Jakobsen
Steg 1: Sørg for at det er satt av ekstra tid
Konsultasjoner med tolk vil naturlig nok ta omtrent dobbelt så lang tid som en vanlig konsultasjon. Her må man stå på kravene. Vis til Nasjonal veileder om bruk av tolketjenester. Ville det vært satt av én time til en norskspråklig pasient, bør det settes av to timer ved tolketime. Her syndes det dessverre mye fra ledelsens og sekretærers side. Kombinasjonen av hvor nødvendig den ekstra tiden er og hvor tydelige nasjonale retningslinjer er gjør slik at dette er en kamp vi absolutt bør ta.
Steg 2: Snakk direkte til pasienten
En profesjonell tolk skal i utgangspunktet tolke alt som sies bokstavelig.
Om du sier “Spør henne om hun har vondt i magen” skal tolken si “Spør henne om hun har vondt i magen”. Teoretisk sett vil du derfor kunne få spørsmålet “Har du vondt i magen?” tilbake fra en litt perpleks pasient. Tolken vet selvsagt at vi leger ofte henvender oss via tolken, og oversetter tilsvarende, men det medfører litt ekstra tankevirksomhet fra tolkens side for hver setning som skal oversettes.
En annen ulempe er at slik indirekte kommunikasjon svekker vår tilknytning til pasienten. Vi flytter kanskje blikket til tolken mens denne snakker og går glipp av ikke-verbal kommunikasjon fra pasientens side. Pasienten merker også lett forskjellen på å bli snakket om og ikke med. De føler seg mindre sett og respektert, og oppfatter oss som mindre empatiske om det er tydelig at vi henvender oss til tolken.
Steg 3: Bruk korte setninger (færre enn 20 ord)
I motsetning til Google Translate er ikke tolken en maskin. Det finnes grenser for hvor mye innputt en tolk kan håndtere på en god måte. En studie har funnet at innputt på 20 ord eller mer fra en lege til en tolk medfører at det er mer sannsynlig at utputt inneholder feil enn at den er helt riktig. Øv deg derfor på å bruke mange korte setninger, og å finne en rytme der du kan fortsette å snakke uten å bli avbrutt etter at tolken har tolket forrige setning.
Ha også dette i mente når pasienten snakker lenge uavbrutt. Det vil da også være høy sannsynlighet for at informasjonen du får fra tolken inneholder unøyaktigheter sammenlignet med hva pasienten egentlig sa.
Noen ord om kvalitet på tolker
Ikke alle tolkesamtaler vil være av samme kvalitet. Noen ganger har regionale språkforskjeller, dialekter, aksenter osv. innvirkning på tolkens evne til å kommunisere med pasienten. Noen ganger gjør tolkens norskkunnskaper kommunikasjonen mellom deg og tolken vanskelig, dette kan særlig gjelde ved “små” språk hvor tilgangen til kvalifisert tolk er begrenset. Om du og/eller pasienten er særlig misfornøyd med kvaliteten på samtalen bør dette meldes fra om til formidleren av tolketjenester, og man må vurdere om det bør settes opp en ny time med annen tolk for en ny gjennomgang.
Autoriserte tolker registreres i Nasjonalt tolkeregister. De kategoriseres der fra A (høyest) til E (lavest) ut fra kvalifikasjoner og autorisasjoner. Som regel vil ikke du kunne vite hvilken kategori tolken du møter er i, og det trenger ikke være automatikk i at høy kategori gir en velfungerende tolkesamtale, men det finnes nok en korrelasjon. Noen ledetråder du kan bruke som tyder på en profesjonell tolk i høy kategori:
- Tolken ramser opp en frase på begynnelsen av samtalen angående taushetsplikt og en oppfordring til lege og pasient om å snakke direkte til hverandre.
- Tolken fungerer kun som en oversetter, og initierer ikke samtale med pasienten selv. Stiller heller ikke oppfølgingsspørsmål på eget initiativ.
- Godt samsvar i lengde på innputt og utputt.
- Tolken oversetter direkte fra pasienten, altså “Jeg har vondt i magen”, ikke “Hen sier at hen har vondt i magen”.