Konsultasjonstyper

Førstegangskonsultasjon

En god førstegangskonsultasjon skaper grunnlaget for samspillet mellom deg og pasienten. Bruk dette som et forslag til mal for konsultasjonen. Malen kan også lastes ned, og med laminering kan det bli et fint lommekort.

Sist oppdatert: 22.10.26

Faglig ansvarlig: Rosilin Varughese

Anamnese

En viktig del av førstekonsultasjon er å innhente informasjon for å skape deg et inntrykk av pasientens funksjonsnivå både før og etter aktuell diagnose. Ved å be pasienten gjengi egen sykehistorie får man inntrykk deres sykdomsinnsikt og det er en gyllen mulighet til å fange opp eventuelle feiloppfatninger.
Bakgrunn	Familie/sosialt: Yrke, livssituasjon, familieforhold, offentlig hjelp Hereditet: Arvelige sykdommer av betydning. Komorbiditet: Kroniske lidelser, tidligere operasjoner/sykehusinnleggelser. Legemidler: Faste/behov, naturmedisiner/kosttilskudd. Allergi: Spesielt overfor medisiner/kontrast. Stimulantia: Tobakk, alkohol, annet.
Felles forståelse av kreftsykdommen	Når man ber pasienten gjengi egen sykehistorie får man ofte svar på følgende punkter eller man kan spørre merspesifikt: - Hvordan startet utredning av kreftsykdom? - Hva har pasienten fått av informasjon? - Symptomer / plager relatert kreftsykdom? - Forventninger til timen. - Behandlingsmotivasjon.
Behov for støttefunksjoner	Ernæringsfysiolog, pusterom, palliativ team, psykolog/prest, sosionom, kreftkoordinator i kommunen. Etablere kontakt med hjemmesykepleie.

Bakgrunn
Familie/sosialt: Yrke, livssituasjon, familieforhold, offentlig hjelp Hereditet: Arvelige sykdommer av betydning. Komorbiditet: Kroniske lidelser, tidligere operasjoner/sykehusinnleggelser. Legemidler: Faste/behov, naturmedisiner/kosttilskudd. Allergi: Spesielt overfor medisiner/kontrast. Stimulantia: Tobakk, alkohol, annet.
Felles forståelse av kreftsykdommen
Når man ber pasienten gjengi egen sykehistorie får man ofte svar på følgende punkter eller man kan spørre merspesifikt: - Hvordan startet utredning av kreftsykdom? - Hva har pasienten fått av informasjon? - Symptomer / plager relatert kreftsykdom? - Forventninger til timen. - Behandlingsmotivasjon.
Behov for støttefunksjoner
Ernæringsfysiolog, pusterom, palliativ team, psykolog/prest, sosionom, kreftkoordinator i kommunen. Etablere kontakt med hjemmesykepleie.

Det er mye informasjon som skal formidles til pasienten; informasjonen bør tilpasses pasientens behov, forkunnskaper og ønsker. I tillegg til å informere om hva vi vet, kan det være en idé å nevne hva vi ikke vet.
Samle trådene	Oppsummere sykdomsforløpet med aktuelle radiologiske og histologiske funn. Hva er grunndiagnosen? Er det spredning til andre organer?
Behandlingsintensjon	Vær tydelig: kurativ (neoadjuvant, post-neoadjuvant, adjuvant), langvarig sykdomskontroll, palliativ/livsforlengende, symptomrettet?
Informere om behandling	Informasjon om behandling med mulige bivirkninger, gjerne både muntlig og skriftlig. Rasjonalet for behandlingsvalg, rasjonalet for å utsette oppstart av behandling, rasjonalet for å avstå fra behandling.
Prognose	Prognose er sjelden mulig å forutsi nøyaktig for den enkelte pasient. Vær ærlig om usikkerheten og bruk gjerne tidsintervall eller en generell beskrivelse fremfor et eksakt tall. “Det er snakk om måneder, ikke år.”

Samle trådene
Oppsummere sykdomsforløpet med aktuelle radiologiske og histologiske funn. Hva er grunndiagnosen? Er det spredning til andre organer?
Behandlingsintensjon
Vær tydelig: kurativ (neoadjuvant, post-neoadjuvant, adjuvant), langvarig sykdomskontroll, palliativ/livsforlengende, symptomrettet?
Informere om behandling
Informasjon om behandling med mulige bivirkninger, gjerne både muntlig og skriftlig. Rasjonalet for behandlingsvalg, rasjonalet for å utsette oppstart av behandling, rasjonalet for å avstå fra behandling.
Prognose
Prognose er sjelden mulig å forutsi nøyaktig for den enkelte pasient. Vær ærlig om usikkerheten og bruk gjerne tidsintervall eller en generell beskrivelse fremfor et eksakt tall. “Det er snakk om måneder, ikke år.”

Klinisk undersøkelse

Vurdering og dokumentering av pasientens funksjonsnivå og relevante laboratorie-/organfunksjonsprøver ved baseline. Poenget er ikke å kartlegge alle organfunksjoner hos alle pasienter, men å identifisere de funksjonene som er relevante for den aktuelle diagnosen og behandlingen.
Funksjonsvurdering	Clinical frailty score. ECOG-status.
Målinger	Blodtrykk, puls, saturation. Høyde og vekt. EKG.
Generell somatisk status	Lymfeknuter, hjerte, lunge, abdomen, undereks. Nevrologisk undersøkelse.
Målrettet undersøkelse	Palpabel tumor? -> Sette størrelsesmål. Aktuelt med bilder til dokumentasjon? Symptomrettet undersøkelse.

Funksjonsvurdering
Clinical frailty score. ECOG-status.
Målinger
Blodtrykk, puls, saturation. Høyde og vekt. EKG.
Generell somatisk status
Lymfeknuter, hjerte, lunge, abdomen, undereks. Nevrologisk undersøkelse.
Målrettet undersøkelse
Palpabel tumor? -> Sette størrelsesmål. Aktuelt med bilder til dokumentasjon? Symptomrettet undersøkelse.

Supplerende undersøkelser

Tema
Blodprøver	Hematologisk status, elektrolytter, nyre-/leverfunksjon, albumin. Relevante tumormarkører: PSA, CEA, CA125, m.fl. Immunterapi? Tyreoideastatus, troponin, hepatittprøver. Prediktive markører, f.eks. DPYD (bør helst tas 1 uke før konsultasjonen).
Radiologi	CT TAB, MR, PET
Histology med molekylærpatologi	Er relevante biomarkører undersøkt? NB! Avhengig av kreftdiagnose og situasjon. Eksempler EGFR, ALK, ROS1, BRAF, KRAS, NRAS, HER2, MET, RET, NTRK, FGFR, IDH1/2, KIT/PDGFRA osv.
Relevante organspesifikke undersøkelser	Sjekk journalen for når det sist ble gjort, eller henvist til det om ønskelig. Eksempelvis: Ekko cor, spirometri, nevrografi, audiometri, bentetthetsmåling.

Blodprøver
Hematologisk status, elektrolytter, nyre-/leverfunksjon, albumin. Relevante tumormarkører: PSA, CEA, CA125, m.fl. Immunterapi? Tyreoideastatus, troponin, hepatittprøver. Prediktive markører, f.eks. DPYD (bør helst tas 1 uke før konsultasjonen).
Radiologi
CT TAB, MR, PET
Histology med molekylærpatologi
Er relevante biomarkører undersøkt? NB! Avhengig av kreftdiagnose og situasjon. Eksempler EGFR, ALK, ROS1, BRAF, KRAS, NRAS, HER2, MET, RET, NTRK, FGFR, IDH1/2, KIT/PDGFRA osv.
Relevante organspesifikke undersøkelser
Sjekk journalen for når det sist ble gjort, eller henvist til det om ønskelig. Eksempelvis: Ekko cor, spirometri, nevrografi, audiometri, bentetthetsmåling.

Onkologisk vurdering

En samlet vurdering av kliniske funn, histologiske funn, radiologiske funn og biokjemiske prøver danner grunnlaget for den onkologiske vurderingen og hva som vil være riktig behandlingsstrategi for pasienten som sitter foran deg. Hva som vektlegges mest i den onkologiske vurderingen vil kunne variere mellom ulike diagnoser og kliniske situasjoner, men her finner dere noen generelle betraktninger rundt dette. Den onkologiske vurderingen tar som regel stilling til følgende: 1) om pasienten er behandlingsmotivert og klarer å samtykke til behandlingen; 2) om pasienten er behandlingskandidat som forventes å tåle behandling og ha forventet nytte (eller ikke); 3) eventuelle kontraindikasjoner til behandling eller behov for dosejustering for å begrense toksisitet.
Sykdomsomfang / utbredelse	- Lokalisert sykdom? —> kurativ behandling. - Lokalavansert sykdom? —> neoadjuvant behandling for å skrumpe tumor og gjøre den tilgjengelig for kurativ behandling. - Oligometastatisk sykdom? —> kurativt rettet behandling kombinert med spesifikk behandling mot oligometastase, hvis mulig. - Metastatisk sykdom? —> palliativ/symptomrettet behandling.
Radiologi	- Tumor og metastaser som kan målsettes for å vurderes med RECIST. Kritiske strukturer som trues? Kan være relevant å tenke på om pas kan tåle pseudoprogresjon som ved immunterapi. - Behov for avlastning før oppstart kur? F.eks. nefrostomi, stent, døren osv. - Symptomatiske metastaser som krever lokalbehandling, f.eks. strålebehandling før oppstart av systembehandling?
Skrøpelighet? Alder? Komorbiditet?	Alder i seg selv er ikke begrensende for behandling, men skrøpelighet er en prognostisk og prediktiv faktor. En skrøpelig pasient er ofte ikke kandidat for behandling ettersom risikoen for toksisitet ofte vurderes å være større enn den potensielle nytten av behandlingen. VIKTIG UNNTAK: Dersom den reduserte allmenntilstanden er kreftrelatert og potensielt reversibel, kan pasienten likevel være kandidat for behandling. I slike situasjoner kan behandling vurderes på vital indikasjon, med mål om å bedre allmenntilstanden og dermed gi mulighet for videre kreftbehandling.

Sykdomsomfang / utbredelse
- Lokalisert sykdom? —> kurativ behandling. - Lokalavansert sykdom? —> neoadjuvant behandling for å skrumpe tumor og gjøre den tilgjengelig for kurativ behandling. - Oligometastatisk sykdom? —> kurativt rettet behandling kombinert med spesifikk behandling mot oligometastase, hvis mulig. - Metastatisk sykdom? —> palliativ/symptomrettet behandling.
Radiologi
- Tumor og metastaser som kan målsettes for å vurderes med RECIST. Kritiske strukturer som trues? Kan være relevant å tenke på om pas kan tåle pseudoprogresjon som ved immunterapi. - Behov for avlastning før oppstart kur? F.eks. nefrostomi, stent, døren osv. - Symptomatiske metastaser som krever lokalbehandling, f.eks. strålebehandling før oppstart av systembehandling?
Skrøpelighet? Alder? Komorbiditet?
Alder i seg selv er ikke begrensende for behandling, men skrøpelighet er en prognostisk og prediktiv faktor. En skrøpelig pasient er ofte ikke kandidat for behandling ettersom risikoen for toksisitet ofte vurderes å være større enn den potensielle nytten av behandlingen. VIKTIG UNNTAK: Dersom den reduserte allmenntilstanden er kreftrelatert og potensielt reversibel, kan pasienten likevel være kandidat for behandling. I slike situasjoner kan behandling vurderes på vital indikasjon, med mål om å bedre allmenntilstanden og dermed gi mulighet for videre kreftbehandling.

Merknad: Momentene som trekkes frem på dette journalkortet gjøres ikke nødvendigvis i angitt rekkefølge. Det er heller ikke alle prøver/undersøkelser som er relevante eller nødvendige for alle pasienter. Det er mye informasjon som innhentes bare av å se pasienten komme gående inn på poliklinikken. Den onkologiske vurderingen skjer delvis i forberedelsen til konsultasjonen og mye underveis i konsultasjonen